– Vi må dele og formidle kunnskapen vi har om mennesker med funksjonshemminger med andre land, slår Reidun Birgitta Jahnsen entusiastisk fast. Hun har gjennom et helt liv jobbet med og forsket på barn og unge med funksjonshemming. Reidun er i dag forsker ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, og er førsteamanuensis ved avdeling for Helsefag ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Møt Aheads styremedlem Reidun B. Jahnsen

Hennes fokus har hele tiden vært barn og unge med funksjonshemminger og deres ulike utfordringer. Men for noen år tilbake reiste Reidun til Moldova sammen med sin kollega fra Rikshospitalet Gerd Myklebust. De to gode kollegaene fra Norge som hadde jobbet sammen i en årrekke, skulle besøke Voinicel for å gi opplæring til de ansatte.

Hvordan opplevde du de ansatte ved Kompetansesenteret Voinicel og Moldova?
– Jeg ble utrolig imponert over en seriøs, idealistisk og hardtarbeidende stab. Da jeg holdt kurs for dem, ville de neste ikke ha pauser. De ville bare lære så mye som overhodet mulig på den tiden vi hadde til rådighet. Og det er klart – da blir det veldig givende å være sammen med dem. Moldova som land kan jo lett fremstå som grått og trist, med store forskjeller mellom de mange fattige og de få nyrike. Men samtidig er Moldova er land med mye spennende kultur og jeg må få legge til – utrolig god champagne.

I dag jobber du som forsker på barn, ungdom og voksne med CP – hvordan var veien hit?
– Jeg synes det er utrolig givende med praksisnær forskning. Det er i praksis at spørsmålene oppstår. Dokumentert behandling er helt vesentlig. Vi må finne frem til behandling som fungerer og forebygger – helt fra tidlig barndom. Dersom barn kan komme til behandling tidlig, kan fremtidige skader gjøres så små som mulig – være seg hofter som går ut av ledd, alvorlige kontrakturer eller spastiske former.

– Men hvor det begynte? Jo, som lita jente bodde jeg rett ved siden av Torshov kompetansesenter og jeg hadde en venninne med CP. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke fikk gå på hennes skole. Det så jo så morsomt ut der. Det var nok den spede begynnelsen som senere ble fulgt av studier i nevrologi og CP i England og arbeid med barn og ungdom i spesialskoler. Videre gikk veien til NTNU og en mastergrad i drama, film og teater med fokus på dans – en utdannelse som jeg har kunnet bruke aktivt i behandlingen av barn og unge med funksjonshemminger. Så hadde det seg slik at jeg også tok fysioterapi-utdannelse og deretter ble jeg den første førskolelektor i fysioterapi i Trondheim. Da jeg som lektor møtte igjen mange av barna med funksjonshemminger som jeg hadde møtt 5, 10 og 20 år tidligere ble jeg jo nysgjerrig. Hvordan hadde det gått med dem? Hva slags liv levde de?

En doktorgrad vokste frem – en avhandling om voksne med CP  i skjæringspunktet mellom habilitering og rehabilitering. Og arbeidet har gitt betydelige resultater. Norge har fra 2005 hatt et nasjonalt oppfølgingsprogram for CP som finansieres gjennom Helse Sør-Øst. – At vi har et oppfølgingsprogram betyr at vi har protokoller for alder og nivå, og undersøkelser hvert år med oppfølging. Sverige begynte med et tilsvarende program allerede i 1995. Selv man kan si at Sverige, Norge, Nederland og Canada har vært foregangsland når det gjelder voksne med CP, har det vært en kamp å få satt dette på dagsorden, sier Reidun.

Det er vanskelig å snakke om Reidun uten å komme inn på EACD: European Academy of Childhood Disability. EACD er en akademisk forening av 500 profesjonelle medlemmer som jobber med barn med funksjonshemminger – og mer enn 35 land er representert. EACD har årlige konferanser som samler store deler av Europa til kompetanseutveksling og nettverksbygging. Reidun sitter i valgkomiteen til EACD og hun jobber hardt for å få til en god og bred representasjon: – Etter at muren falt og Øst-Europa åpnet seg, har det vært viktig å inkludere hele Europa i arbeidet med funksjonshemmede. Forskjellene var jo dramatiske mellom Øst og Vest. Viktigheten av å opprettholde dette fokuset ser vi nå i kjølvannet av finanskrisen i 2009 da en del land har sett seg nødt til å gjenåpne barnehjem og institusjoner. De årlige rapportene som medlemslandene i EACD skriver danner er godt bilde av situasjonen i de enkelte landene – og er gode verktøy i det videre påvirkningsarbeidet.

Reidun har jobbet for å styrke forskningskompetansen hos Voinicel i Moldova. Fra 1. januar 2016 begynner barnelege Ecaterina Bufteac Gincota som doktorgradsstudent ved avdeling for Helsefag ved HiOA. Hun kom inn som kvotestipendiat og er glad for denne muligheten – og særdeles lykkelig over å få Reidun som sin veileder.

Du kan også hjelpe: http://ahead-moldova.no/hjelp-oss-a-hjelpe/